Har du noen gang prøvd å plante et blomsterbed? Du velger planter og forsøker å sette dem sammen på en måte som tar hensyn til de ulike plantenes behov. Lys. Næring. Plass. Det er mye å tenke på, og vankselig å få alt til å stemme.
I dag, som mange andre dager denne sommeren, har arbeidsplassen min vært ei gammel eng. Den er full av ulike arter, fordi den lenge har blitt slått hver sommer og ikke pløyd om. I naturforvaltningsfaget ville den blitt omtalt som gammel, urterik eng. Veldig bra for opprettholdelse av det biologiske mangfoldet.
På denne enga har jeg i sommer høsta både marikåpeblader og rødkløverblomst. Dagens innhøstingsmannskap bestod av meg og ei dame som har jobba mye med blomster og planter både på gartneri og gård. Bøttene våre skulle fylles med rødkløverblomst.
Plutselig, mens vi jobba for harde livet, brøt arbeidskameraten min ut i undring og begeistring: "Det er utrolig fasinerende å se sammensetninga i denne enga! Hver enkelt art og plante har sin plass og alt de trenger, og det er ikke en eneste flekk med bar jord innimellom. Når vi lager blomsterbed er det nesten alltid noe som slår feil - en eller annen plante som får feil mengde lys eller næring og blir stygg og dør. Mens her ute, hvor naturen bare får gå sin gang, er sammensetninga fullkommen."
Ho hadde så rett. Jeg så rundt meg, på alt det grønne og på de små fargerike flekkene som var tilsynelatende strødd utover, og nikka tankefullt da ho til slutt slo fast:
"Her ute er det ett eller annet perfekt system som sørger for at alt stemmer."
Perfekt system. Alt passer sammen, alt fylles ut.
Hvem eller hva kan stå bak noe sånt, mon tro?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar